BÆREKRAFTIG PRODUKSJON i verdensklasse
Bærekraftig matproduksjon handler om å utnytte ressursene på best mulig måte, uten at det går på bekostning av fremtidige generasjoners behov. Med en stadig økende befolkning på verdensbasis handler bærekraft idag mye om å effektivisere uten skade og forvalte ressursene våre på en best mulig måte.
Mennesker, og en stor andel dyr, er avhengige av å få tilført protein gjennom kosten. Protein kan både fås gjennom animalske kilder, og gjennom vegetabilske former, og begge former legger beslag på ressurser i form av dyrking av mark/opptagelse av jordareal, vann, energi og andre innsatsfaktorer. I Norge i dag er vi i den situasjonen at vi produserer begge former for protein, men norske forhold er ikke velegnet for dyrking av vegetabilske proteinkilder til menneskelig konsum.
All kjøttproduksjon slipper ut klimagasser. Dette skjer blant annet gjennom metan fra fordøyelsen til drøvtyggere og fra lystgass i husdyrgjødsel (fra blant annet fjørfe). FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har beregnet global gjennomsnittlig utslippsintensitet per kg slaktevekt for ulike dyreslag.
I følge disse tallene er utslippsintensiteten for kylling i Norge 2 kg CO2-ekvivalenter per kg fjørfekjøtt. Globalt er gjennomsnittlig utslippsintensitet for fjørfe beregnet til 5 kg CO2-ekvivalenter per kg slaktevekt. Med andre ord: Norsk kylling er ikke bare best fra miljøhensyn blant norske husdyrproduksjoner, men også i verdensklasse sammenliknet med internasjonal kyllingproduksjonen. Sammenliknbare norske tall fra FAO for norskprodusert storfe, som også ligger godt under gjennomsnittet i eksempelvis EU, er 20kg CO2-ekvivalenter per kg kjøtt. Kylling har med andre ord 90% lavere klimaavtrykk enn storfeproduksjon.
I tillegg er det totale energibehovet lavest for denne kjøttproduksjonen, vannforbruket er mindre, og den legger beslag på mindre landareal. Fra et bærekraftperspektiv er det med andre ord gode grunnlag for å argumentere for kyllingproduksjon som en god kilde til animalsk protein.
En kylling er ikke i stand til å fordøye næring fra grovfôr som gress, halm, rundball eller høy. Kyllingproduksjon er altså en kraftfôrbasert husdyrproduksjon. I følge Landbruksdirektoratet gikk kun 23 prosent av norsk kraftfôr i 2017 til fjørfe. Hovedandelen kraftfôr er det altså andre husdyr som benytter. Korn som inngår i kraftfôr til fjørfe er nedklassifisert mathvete grunnet for dårlig kvalitet til å kunne omsettes som menneskemat. Kraftfôr til kylling, og dermed norsk kyllingproduksjon, er et grunnlag for at vi kan ha kornproduksjon i Norge.
Fôrutnyttelse avhenger av faktorer som rase, fôrinnhold, dyrets levealder, ønsket slaktevekt osv., men en gjennomsnittlig slaktekylling i Norge omdanner 2,2 kg fôr til 1 kg kylling. Det er ingen andre dyreslag, med unntak av laks, som er i nærheten av en slik effektivitet hva angår utnyttelse av fôr. Genetisk seleksjon og teknologisk utvikling over tid har utviklet nåtidens slaktekylling som har redusert behovet for fôr med 17 prosent.
Sammenliknet med for noen tiår siden, og sammenliknet med andre dyreslag trengs det mindre kraftfôr, mindre korn, mindre gjødsel, mindre vann, mindre traktorkjøring og transport for å produsere kylling.
Dersom man som forbruker er opptatt av miljø- og bærekraft er det viktig å kunne ta valg basert på fakta. Kyllingproduksjonen er basert på kraftfôr med ressurser som ikke kunne vært brukt som menneskemat, og klima- og miljøpåvirkningen er lav. Lavest utslipp av klimagasser, et lavt forbruk av vann og landareal, samt best utnyttelse av fôr, gjør norsk kyllingproduksjon til en effektiv og klimavennlig matproduksjon, både i et globalt og nasjonalt perspektiv. For den klimabevisste forbrukeren bør norsk kyllingkjøtt være førstevalget blant de animalske proteinkildene.
Det er vi stolte av.
Vi referer her til Margrethe Brantsæter, daglig leder i Norsk fjørfelag og Nathionens artikkel fra 13.08.18
