Dyrevelferd Dyrevelferdsprogrammet

– Programmet sikrer at arbeidet med dyrevelferd er systematisk og at det er høye krav som skal innfris hvis bonden skal ha opptil 36 kg per kvadrat. Vi mener at Dyrevelferdsprogrammer er en god måte å løfte hele bransjen, sier Christin, sjef for kvalitet og dyrevelferd.

Krav i dyrevelferdsprogrammet
Den Stolte Hane har forpliktet seg til Dyrevelferdsprogram for slaktekylling (DVPs) og Dyrevelferdsprogram for verpehøner (DVPv) gjennom egne bransjeretningslinjer som utfyller forskriften for hold av fjørfe i Norge. Hovedformålet med Dyrevelferdsprogrammer er å sørge for dokumentert god dyrevelferd hos norsk fjørfe gjennom produksjonsperioden.

Dyrevelferdsprogrammet bygger på fire hovedelementer:

1. Helseovervåkning med minimum to besøk av veterinær.
2. Tråputeregistrering som er en viktig indikator på om velferden og miljøet i kyllinghuset er bra.
3. Produksjonskontroll og dokumentasjon sikres gjennom daglig føring av data, også data fra fôrselskap, slakteri og rugeri skal inn.
4. Kvalitetssystemer i landbruket (KSL), som sikrer kvalitet og trygghet, for bonde, industri og forbruker. KSL er anerkjent av Mattilsynet som nasjonal bransjestandard, og det er en forutsetning for NYT Norge merket.

Den Stolte Hane har en egen DVPs ansvarlig som godkjenner bønder og håndterer avviksoppfølging i henhold til DVPs krav. Ved gjentakende mindre avvik eller ved alvorlige avvik vil produsent utelukkes fra programmet og vil ikke kunne levere kylling eller egg til Den Stolte Hane.

Forutsatt at kyllingprodusentene oppfyller en rekke strenge krav, åpnes det for dyretettheter inntil 36 kg levendevekt/m2 her i Norge. Til sammenligning er maksimalgrensen i andre land i EU 36/38 kg/m2 eller 42 kg/m2, så Norge har fortsatt et av verdens strengeste regelverk for hold av slaktekylling.

Gjennom Dyrevelferdsprogrammet og tilgang til KSL status og revisjonsrapporter sikrer Den Stolte Hane at alle produsenter er aktive brukere. Ved eventuelle avvik eller manglende rapportering vil Den Stolte Hane følge opp og gi råd til den aktuelle produsenten. 

– Vi har et godt samarbeid i norsk fjørfe produksjon, og både bransje- og fagorganisasjoner som KLF og Animalia bidrar med viktige innspill til gjennomføring og utvikling av programmene. Min opplevelse er også at bøndene setter pris på tydelige krav som fremmes, og at Dyrevelferdsprogram er en sikkerhet for en god drift og for dyra, avslutter Christin.