Kylling

Kylling

god dyrevelferd er ingen selvfølge

dyrevelferdsprogrammet

for SLAKTEKYLLING

DYREVELFERDSPROGRAMMET (DVP)

Den Stolte Hane har forpliktet seg til DVPs gjennom en egen bransjeretningslinje som utfyller forskriften. Forutsatt at kyllingprodusentene oppfyller en rekke strenge krav, åpnes det for dyretettheter inntil 36 kg levendevekt/m2 her i Norge. Til sammenligning er maksimalgrensen i andre land i EU 39 kg/m2 eller 42 kg/m2, så Norge har fortsatt et av verdens strengeste regelverk for hold av slaktekylling.

TETTHET

Kyllingprodusenter som ønsker å produsere ved tettheter over 25 kg/m2 må ha tegnet egen helseovervåkningsavtale med veterinær, med minst to årlige besetningsbesøk. Videre må de gjennomføre KSL egenrevisjon for gården og slaktekyllingproduksjonen årlig, og ha besøk av ekstern KSL-revisor minst hvert tredje år. Det er krav om deltagelse i produksjonskontroll, og omfattende dokumentasjonskrav, med særlige krav om man ønsker å produsere over 33 kg/m2.

TRÅPUTEPOENG

Om produsenten har alt dette på plass, er det oppnådde tråputepoeng som avgjør hvor høy tetthet (inntil 36 kg/m2) han til enhver tid kan ha i huset. Tråputene under kyllingenes føtter er en dyrevelferdsindikator, nemlig et mål på hvor godt miljø produsenten har lykkes i å skape i kyllinghuset. For mye fuktighet og/eller ammoniakk i strøbedet, kan gi misfarging og i verste fall skader under kyllingens føtter. Derfor scorer slakteriet 100 føtter for tråputeskader for hver flokk som blir slaktet. Ved dårlige resultater, må kyllingprodusenten sette ned tettheten i neste flokk. For å få lov å øke tettheten igjen, må han dokumentere gjentatte gode resultater i de neste flokkene.

Tanken bak dette systemet er at kun de beste kyllingprodusentene får lov å ha de høyeste dyretetthetene.

Christin Bjønnes, kvalitetssjef Den Stolte Hane
Strenge krav

Som deltager i dyrevelferdsprogrammet må det oppfylles en rekke strenge krav, blant annet:

Helseovervåkingsavtale med veterinær

Deltakelse i Kvalitetssystem i Landbruket (KSL)

Deltakelse i produksjonskontroll og dokumentasjon

Tråputeregistrering på slakteri

Det er fire viktige tiltak for en god dyrevelferd for våre kyllinger. Det jobbes med utvikling og validering av flere slike velferdsindikatorer som kan brukes i den løpende overvåkningen av dyrevelferd i norsk kyllingproduksjon. Vi følger og støtter pågående prosjekter.

1. Helseovervåking

Alle våre kyllingbønder har helseovervåkingsavtale med en av Den Stolte Hanes egne veterinærer.

Dette innebærer at det minimum to ganger i året gjennomføres rådgivingsbesøk i tillegg til eventuelle sykebesøk.

Vi legger stor vekt på et godt samarbeid med våre bønder og ønsker å være en rådgivende og faglig støtte for bonden slik at vi kan bidra til å opprettholde en god dyrehelse.

2. Tråputeregistrering

Tråputeregistrering er en viktig indikator på om velferden og miljøet i kyllinghuset er godt. Hvis klimaet i kyllinghuset ikke er godt nok, kan dette gi utslag i fuktig strø som kan føre til skader på tråputene til kyllingene.

Hver eneste kyllingflokk får en tråputescore fra slakteri. Dette skjer ved at 100 føtter blir scoret for tråputeskader. Ved dårlige resultater, må kyllingbonden sette ned tettheten i huset i neste flokk.

For å få lov å øke tettheten igjen, må han dokumentere gjentatte gode resultater i de neste flokkene.

3. KLF Produksjonskontroll og dokumentasjon

Våre bønder fører daglige oversikter over hvordan det går i kyllinghuset. Opplysningene legges også inn i et felles elektronisk program.

Daglige føringer gir god kontroll over klima, miljø og helse i kyllinghusene og er med på å sikre at det til enhver tid er riktig temperatur, passe luftfuktighet og god ventilasjon for dyrene.

I produksjonskontrollen knyttes også data fra rugeri, fôrselskap og slakteri til hver eneste flokk som slaktes.

4. Kvalitetssystem i landbruket (KSL)

Alle våre bønder deltar i Kvalitetssystemet i landbruket (KSL). KSL sikrer kvalitet og trygghet for bonde, industri og forbruker, og er en forutsetning for NYT NORGE-merket.

Gjennom dette vet vi at all produksjon til enhver tid skjer i tråd med lover, forskrifter og krav fra råvarekjøper.

KSL er anerkjent av Mattilsynet som en nasjonal bransjestandard.

Forutsatt at kyllingprodusentene oppfyller en rekke strenge krav i DVPs, åpnes det for dyretettheter inntil 36 kg levendevekt/m2 her i Norge. Til sammenligning er maksimalgrensen i andre land i EU 39 kg/m2 eller 42 kg/m2, så Norge har fortsatt et av verdens strengeste regelverk for hold av slaktekylling.

Kyllingprodusenter som ønsker å produsere ved tettheter over 25 kg/m2 må ha tegnet egen helseovervåkningsavtale med veterinær, med minst to årlige besetningsbesøk. Videre må de gjennomføre KSL egenrevisjon for gården og slaktekyllingproduksjonen årlig, og ha besøk av ekstern KSL-revisor minst hvert tredje år. Det er krav om deltagelse i produksjonskontroll, og omfattende dokumentasjonskrav, med særlige krav om man ønsker å produsere over 33 kg/m2.

Om produsenten har alt dette på plass, er det oppnådde tråputepoeng som avgjør hvor høy tetthet (inntil 36 kg/m2) han til enhver tid kan ha i huset. Tråputene under kyllingenes føtter er en dyrevelferdsindikator, nemlig et mål på hvor godt miljø produsenten har lykkes i å skape i kyllinghuset. For mye fuktighet og/eller ammoniakk i strøbedet, kan gi misfarging og i verste fall skader under kyllingens føtter. Derfor scorer slakteriet 100 føtter for tråputeskader for hver flokk som blir slaktet. Ved dårlige resultater, må kyllingprodusenten sette ned tettheten i neste flokk. For å få lov å øke tettheten igjen, må han dokumentere gjentatte gode resultater i de neste flokkene.

Tanken bak dette systemet er at kun de beste kyllingprodusentene får lov å ha de høyeste dyretetthetene.

Den Stolte Hane har en egen DVPs ansvarlig som godkjenner bønder og håndterer avviksoppfølging iht DVPs krav. Ved gjentakende mindre avvik eller ved alvorlige avvik vil produsent utelukkes fra programmet og vil ikke kunne levere kylling til Den Stolte hane.

Les mer om vår deltakelse og støtte til forskningsprosjekter her