BBFAW Nordic Pressemelding juni 2021

Internasjonal kartlegging av dyrevelferd for første gang i Norge
For første gang er Business Benchmark on Farm Animal Welfare gjennomført i Norge.
Resultatene viser at 9 av 10 norske virksomheter anerkjenner dyrevelferd som et viktig
tema. I følge det internasjonale initiativet har norske bedrifter likevel en vei å gå når det
gjelder å dele kunnskap om hva de gjør i praksis.
Internasjonale revisorer fra Chronos Sustainability har gjennomgått offentlig tilgjengelige
dokumenter, styringssystemer, rapporter og resultater om dyrevelferd i 26 norske
næringsmiddelbedrifter. Revisjonen er gjort etter den internasjonale standarden Business
Benchmark on Farm Animal Welfare (BBFAW); et sett med 37 etablerte kriterier som har
vært brukt i kartleggingen av internasjonale virksomheters arbeid med dyrevelferd siden
2012.
Den ferske rapporten viser at 3 av 5 av de norske selskapene som ble plukket ut til å være
med i rangeringen har en offentlig tilgjengelig dyrevelferdspolicy, og 4 av 5 har tatt et
standpunkt om unngåelse av begrenset bevegelsesfrihet i husdyrproduksjon.

• Gjennomgangen viser at norske næringsmiddelbedrifter har et bedre utgangspunkt enn
  internasjonale selskaper, forteller Nicky Amos i Chronos Sustainability, en av grunnleggerne
  bak den internasjonale standarden. Da den første internasjonale målingen ble gjennomført i
  2012 oppnådde de internasjonale selskapene i snitt 25 prosent av den maksimale
  poengsummen. Til sammenligning oppnår de norske selskapene et snitt på 32 prosent.
• Det understreker at flere norske bedrifter forvalter og rapporterer om dyrevelferd på et
  godt nivå, sier Amos.
  Hun er likevel tydelig på at revisjonen viser klare forbedringspunkter.
• Norske bedrifter har etablerte systemer for dyrevelferd, men kommuniserer i liten grad
  hvordan de jobber med dyrevelferd i praksis. Det strenge regelverket og de etablerte
  bransjestandardene gir norske bedrifter et fortrinn sammenlignet med virksomheter i andre
  land. Men for at norske forbrukere og interessenter skal vite om det, må de informere bedre
  om hvordan dyrevelferd følges opp i verdikjeden. Her er det mye å hente, mener hun.
  Kartleggingen skal etter planen gjennomføres årlig, og målet er å bidra til økt åpenhet og
  bedre dyrevelferd i norsk matproduksjon. Selv om kartleggingen ikke gjelder den faktiske
  dyrevelferden, men hvordan norske bedrifter informerer og rapporterer om sitt arbeid med
  dyrevelferd, er de internasjonale revisorene klare på at programmet også leder til bedre
  forhold for dyrene på sikt.
• Siden 2012 har BBFAW bidratt til å definere forventningene til og oppfølgingen av arbeidet
  med dyrevelferd. Nå ser vi at et flertall av næringsmiddelbedriftene i det globale programmet
  svarer på disse forventningene. Vi gleder vi oss til å se tilsvarende utvikling i Norge på sikt,
  fastslår Amos.
  Dette viser resultatene fra den norske kartleggingen:
  • Syv av de 26 norske næringsmiddelbedriftene bedriftene rangeres i de tre øverste
  nivåene i programmet. Det betyr at de kommuniserer hvilke retningslinjer for
  dyrevelferd de har, og er tydelige på hvilke systemer og prosesser de har for å
  håndtere dyrevelferd i hele forsyningskjeden.
  • De to norske virksomhetene Den Stolte Hane og Norsk Kylling oppnår i tillegg den
  høyeste rangeringen på nivå 1. Det betyr at bedriftene rapporterer åpent og detaljert
  om sine resultater på området, og kommuniserer hvordan dyrevelferd er integrert i
  virksomheten.
  • Ni norske næringsmiddelbedrifter er plassert i nivå 4, og har et potensiale på å
  forbedre kommunikasjonen om hvordan de følger opp arbeidet med dyrevelferd, og
  hvilke resultater de oppnår.
  • Ti bedrifter er rangert i de to laveste BBFAW-nivåene, som tyder på at disse
  bedriftene ennå ikke har offentlig anerkjent dyrevelferd som et viktig
  forretningstema eller har offentlig tilgjengelig informasjon om området.
• At norske bønder og verdikjeden for kjøtt- og egg er opptatt av god dyrevelferd, er ikke
  overraskende for oss. At vi gjør det så bra i Norge når vi sammenligner oss med utlandet er
  likevel gledelig og over godt for det videre arbeidet. For oss er etableringen av verktøyet
  BBFAW i Norge en av flere byggesteiner for å styrke og gi mer innsikt i dyrevelferden i Norge,
  sier Bjørn-Ole Juul-Hansen i Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbrund (KLF), som organiserer
  flere av bedriftene som er kartlagt av den internasjonale standarden.