NULLVISJON FOR BRUK AV ANTIBIOTIKA
Helsetilstanden og dyrevelferden blir godt ivaretatt gjennom langsiktig forebyggende helsearbeid. Norge er i en unik posisjon i verdenssammenheng når det gjelder lite bruk av medisiner og våre dyr får derfor ikke antibiotika for å forebygge sykdom.
Noe av grunnen til den gode dyrehelsa blant fjørfe, er at vi følger “alt inn, alt ut”-prinsippet. Det innebærer at fjørfehuset kun har én besetning i perioden fra dyra settes inn til de slaktes. Etter at kyllingene er levert til slakting eller høner avlivet, blir husdyrrommet og tilstøtende rom grundig rengjort og desinfisert. Etter dette har huset en «tørketid» før neste besetning settes inn. På denne måten sikres det at det ikke overføres smitte fra én flokk til den neste.
Hos den Stolte Hane har vi aldri benyttet antibiotika hverken forebyggende eller som behandlingsform, og vi har en nullvisjon for bruk av antibiotika. Skulle det derimot bli helt nødvendig av dyrevelferdshensyn vil vi behandle, men da med en type antibiotika som ikke er kritisk viktig for humanmedisinen. Se vår antibiotikaerklæring her:
Behandling av kylling med tradisjonell antibiotika i Norge, er tilnærmet ikke-eksisterende. Norge er helsemessig sett i en unik situasjon med svært lavt smittepress fra sykdommer.
Hos Den Stolte Hane har en god helsestatus i flokkene våre og ønsker ikke en situasjon der dette endrer seg. Den Stolte Hane har derfor meget strenge rutiner og krav til kvalitet på våre gårder. Vi har dyktige bønder som jobber hardt for at dyrene skal ha det bra og vi har stort fokus på forebyggende helsearbeid og smittehygiene.
kilde: EMA
Antibiotikaresistens anses som en trussel mot folkehelsen. Den viktigste årsaken til at bakterier utvikler slik resistens er for høy bruk av antibiotika. Det er anslått at om lag 80 prosent av verdens samlede antibiotikaforbruk anvendes til kjøttproduksjon (Forskning.no, 2017). Å redusere bruken av antibiotika i produksjon av mat er dermed et sentralt tiltak for å redusere risikoen for utviklingen av resistente bakterier.
Det samlede forbruket av antibiotika i norsk mat-produksjon er anslått til å ha gått ned med 17 prosent fra 2013 til 2018, noe som er langt mer enn den politiske målsetningen på 10 prosent (Animalia, 2019).
Som vi ser av figuren t.v er antibiotikabruken i norsk kjøttproduksjon lavest i Europa. Tall fra de siste tre utgavene av rapporten NORM/NORM-VET, som kartlegger bruk av antibiotika og omfanget av antibiotikaresistens i Norge, viser også at bruken av antibiotika i norsk kyllingproduksjon er lav, og fallende (NORM, Veterinærinstituttet og FHI, 2019). Det fremkommer at andelen flokker av slaktekylling i Norge som har blitt gitt antibiotika er hhv. 0,2, 0,1 og under 0,1 prosent i årene 2017-2019.
Etter debatten om narasin i kyllingers fôr i 2015/2016 dukket det opp en rekke spørsmål. Noen av dem kan du lese under;
I global sammenheng er koksidiostatika, blant annet narasin (et antiparasittmiddel), et mye brukt fôrtilsetningsstoff i produksjon av slaktekylling. Dette brukes for å redusere risikoen for at kyllingene utvikler alvorlige og dødelige tarminfeksjoner. Laboratorieforsøk har imidlertid funnet at enkelte bakterier som eksponeres for narasin kan utvikle resistens mot narasin i tillegg til resistens mot enkelte typer antibiotika som anvendes til å behandle infeksjoner hos mennesker (Forskning.no, 2014). Som ett av få land i verden har Norge faset ut bruken av narasin i kyllingproduksjon fullstendig. Denne utfasingen ble fullført i 2016. Det var forventet at omfanget av sykdom (og dermed antibiotikabruk) i norsk kyllingproduksjon skulle øke i etterkant av denne utfasingen, men dette har vist seg å ikke stemme (Forskning.no, 2017).